Vi på Maksimal ser ofte lyskeplager hos idrettsutøvere i alle aldre. Vi ville se hva forskningen sier om problematikken hos idrettsutøvere med lyskesmerter og behandlingen av dette. Les mer om vår litteraturstudie her: 

Problemformulering:

Lyskesmerter er vanlig blant idrettsutøvere. En viktig årsak til langvarige problemer er adduktor-relaterte lyskesmerter. Hensikten med denne litteraturstudien er å se nærmere på lyskesmerte problematikk hos idrettsutøvere og behandling av dette.

Metode:

Ved søk på pubmed med søkeordene ”adductor related groin pain athletes treatment” kom det opp 17 treff. Tre artikler som omhandlet emnet ble valgt. To av de tre artiklene var av typen systematisk litteraturoversikt.

Analyse:
I en nederlandsk studie fra 2011 ble 44 atleter lidende av langvarige adduktor-relaterte lyskesmerter evaluert. I denne studien ble det anvendt en kombinasjon av passiv (mobilisering av ledd) og aktiv (øvelser) fysioterapi. Hovedresultatet ble målt i forhold til om utøverne klarte å komme tilbake til samme nivå i sin idrett, fikk begrensninger med hensyn på sin idrett eller et tilbakefall av plagene.

I etterkant av behandling var det 38 utøvere (86%) som kom tilbake til samme nivå i sin idrett på samme nivå, og 34 utøvere var uten symptomer (77%). På 6,5 til 51 måneders oppfølging hadde 10/38 (26%) av dem som returnerte til idrett opplevde et tilbakefall, 22 (50%) utøvere var i stand til å delta i idrett uten noen restriksjoner ved oppfølging midtveis.
Studien konkluderer med at for utøverne med langvarig lyskesmerter har positiv kortidseffekt av fysioterapibehandling, mens effekten er moderat positiv på lengre sikt. I tillegg konkluderes det med høy tilbakefalls risiko.

I en dansk studie fra 1999 undersøkes 68 idrettsutøvere med langvarig adduktor-relatert lyskesmerte. Utøverne ble randomisert i to ulike grupper, aktivt treningsprogram (AT) og fysioterapi (FT). Behandlingsperioden var på 8-12 uker. Det ble foretatt en standardisert eksaminasjon 4 måneder etter avsluttet behandling. Den undersøkende lege var uvitende om tildelt behandlingen. Det ultimate målbare utfallet var full retur til sin idrett på samme nivå. Funnene fra studien viser på at 23 utøvere fra AT-gruppen og fire i FT-gruppen kom tilbake til sin idrett uten lyskesmerter. Subjektiv helhetsvurdering av effekten av behandlingene viste en signifikant (p = 0,006) lineær trend mot en bedre effekt i AT gruppen. En per-protokoll analyse viste ikke nevneverdig forskjellige resultater.

Ut i fra denne studiene kan det sies at aktiv trening med et program rettet mot å forbedre styrke og koordinasjon av musklene som virker på bekkenet, særlig adduktor muskulaturen, er svært effektiv i behandling av idrettsutøvere med langvarige adduktor-relaterte lyskesmerter. Den potensielle verdien av et forebyggende kort program basert på prinsippene om aktiv trening bør vurderes i fremtiden.

Hypotesen som blir lagt til grunn i en britisk studie fra 2013 mener på at en selektiv partiell frigjøring av adduktor longus som behandling for gjenstridige kronisk adduktor longus entesopati kan gi god smertelindring med rask og konsekvent tilbakegang sin respektive idrett på samme nivå. Alle utøvere ble vurdert i henhold til en standard undersøkelse for adduktor dysfunksjon. De fikk røntgen og en spesialdesignet MRI lyske-studie protokoll. Det var kun profesjonelle idrettsutøvere som fikk en selektiv partiell adduktor frigjøring som ble inkludert. Smerte og funksjonell forbedring ble vurdert med visuell analog skala (VAS) smerte score og tid til å gå tilbake til idretten. Førtitre profesjonelle idrettsutøvere (39 fotball og fire rugby) med kronisk adduktor-relaterte lyskesmerter ble behandlet med en selektiv partiell adduktor frigjørelse. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 40,2 måneder (tidsperiode 25-72 måneder). Førtito av 43 utøvere gikk tilbake til sitt pre-skade nivå i toppidretten etter et gjennomsnitt på 9,21 uker (tidsperiode 4-24 uker, SD, 4.68 uker). Den preoperative VAS scor var vesentlig forbedret (Wilcoxon signert-rank test, P <0,001) fra 5.76 ± 1.08 (range, 3-8) til 0,23 ± 0,61 (range, 0-3) postoperativt. En selektiv partiell adduktor longus frigjørelse gir god smertelindring for kronisk adduktor entesopati hos profesjonelle idrettsutøvere med en stabil høy rate i forhold til tilbakegang til pre-skadenivå i sin respektive idrett.

Sammendrag:

Tre artikler omhandlet adduktor relatert lyskesmerter hos idrettsutøvere. To av de tre artiklene var av typen systematisk litteraturoversikt. Alle tre undersøkte effekten av behandling av kroniske plager i området. 

Av disse 3 undersøkte 2 effekten av aktiv trening sammen med fysioterapi. 

En av 3 studier undersøkte effekten av en selektiv partiell adduktor utgivfrigjørelse ved kronisk adduktor-relaterte lyskesmerter for profesjonelle idrettsutøvere

Ingen av de utvalgte artiklene viser på evidens på langtidseffekter. En studie viste på positiv effekt i forhold til smertelindring.

Litteraturhenvisning:

Hölmich P, Uhrskou P, Ulnits L, Kanstrup IL, Nielsen MB, Bjerg AM, Krogsgaard K. Effectiveness of active physical training as treatment for long-standing adductor-related groin pain in athletes: randomised trial. Lancet. 1999 Feb 6; 353 (9151): 439-443.

Schilders E, Dimitrakopoulou A, Cooke M, Bismil Q, Cooke C. Effectiveness of a selective partial adductor release for chronic adductor-related groin pain in professional athletes. The American journal of sports medicine. 2013 Mar; 41 (3): 603-607

Weir A, Jansen J, van Keulen J, Mens J, Backx F, Stam H. Short and mid-term results of a comprehensive treatment program for longstanding adductor-related groin pain in athletes: a case series.Physical therapy in sport. 2010 Aug; 11 (3): 99-103.